Juvo
Juvo er en steinfigur fra ekteparet Gullstein.
Germund Steinhoggar
Historien om steinfigurene av ekteparet Gullstein begynner med Germund Knutsson Gullstein, som var gift med Guri H. Gullstein. Germund havnet i problemer og var involvert i slagsmål i bygda. Han var blant annet innblandet i bondeoppgjøret i Oslo, og det ble klart at det var best for ham å komme seg litt vekk fra folk og støy, spesielt for å unngå en stor bot han fikk under opprøret. Derfor bestemte han seg for å starte en liten gård på tomten til Gullstein. Dette skjedde mellom 1739 og 1818.
Germund bygde seg et steinhus og kjøpte noen kyr. Han var svært dyktig med stein og kunne bygge gjerder, veier og steinhus. For sitt arbeid mottok han til og med en utmerkelse fra den Danske Unionen.
For å fylle tiden sin, bygde han også en flott vei mellom Fossgard gård og Slåtto gård. Denne veien ble mye brukt, og den ga Germund en perfekt mulighet til å holde seg oppdatert på nyheter og kjøpe varer. Han håpet også at kona hans skulle bruke denne veien for å gjenforenes med ham.
Langs veien kan man se et lite steingjerde som følger veien, noe som var uvanlig på den tiden. Det finnes også en steinutskjæring ved et sted kalt "Stolen", hvor man kan forestille seg at Germund satt og nøt solen mens han ventet på reisende kjøpmenn.
Germund bodde der i omtrent 10 til 15 år, og i løpet av den tiden laget han også en flott skulptur av kona og seg selv. Den sto opprinnelig i låven, men familien har senere flyttet den til stedet hvor han bodde. I de rester som antas å ha vært låven, finnes det et uvanlig skap i veggen og inskripsjoner, blant annet fra 1946.
Kullgroper
Langs veien som Germund bygde, finnes det også fem kullgroper og et jernvinneanlegg fra jernalder og middelalder, så det var ikke uvanlig at folk ferdedes i dette området. Nærmere riksvei 7 ligger det tre til. I dag er det bare noen få kullgroper igjen, og jernvinneanlegget er borte.
Kullet som ble laget i gropene, ble enten brukt til jernutvinning eller i smia på gården. I hele Ustedalen har det vært uvanlig stor aktivitet innen jernutvinning av myrmalm i vikingtid og middelalder. Besøk gjerne Fekjo-området hvis du ønsker å oppdage flere kullgroper.
De mange kullgropene og jernvinneanleggene viser at det ble produsert mer jern enn det var behov for lokalt. Råjern var sannsynligvis en viktig handelsvare for folk i Ustedalen i jernalder og middelalder.
Vis respekt for dette historiske området - bevar det for kommende generasjoner
Historien om steinfigurene av ekteparet Gullstein begynner med Germund Knutsson Gullstein, som var gift med Guri H. Gullstein. Germund havnet i problemer og var involvert i slagsmål i bygda. Han var blant annet innblandet i bondeoppgjøret i Oslo, og det ble klart at det var best for ham å komme seg litt vekk fra folk og støy, spesielt for å unngå en stor bot han fikk under opprøret. Derfor bestemte han seg for å starte en liten gård på tomten til Gullstein. Dette skjedde mellom 1739 og 1818.
Germund bygde seg et steinhus og kjøpte noen kyr. Han var svært dyktig med stein og kunne bygge gjerder, veier og steinhus. For sitt arbeid mottok han til og med en utmerkelse fra den Danske Unionen.
For å fylle tiden sin, bygde han også en flott vei mellom Fossgard gård og Slåtto gård. Denne veien ble mye brukt, og den ga Germund en perfekt mulighet til å holde seg oppdatert på nyheter og kjøpe varer. Han håpet også at kona hans skulle bruke denne veien for å gjenforenes med ham.
Langs veien kan man se et lite steingjerde som følger veien, noe som var uvanlig på den tiden. Det finnes også en steinutskjæring ved et sted kalt "Stolen", hvor man kan forestille seg at Germund satt og nøt solen mens han ventet på reisende kjøpmenn.
Germund bodde der i omtrent 10 til 15 år, og i løpet av den tiden laget han også en flott skulptur av kona og seg selv. Den sto opprinnelig i låven, men familien har senere flyttet den til stedet hvor han bodde. I de rester som antas å ha vært låven, finnes det et uvanlig skap i veggen og inskripsjoner, blant annet fra 1946.
Kullgroper
Langs veien som Germund bygde, finnes det også fem kullgroper og et jernvinneanlegg fra jernalder og middelalder, så det var ikke uvanlig at folk ferdedes i dette området. Nærmere riksvei 7 ligger det tre til. I dag er det bare noen få kullgroper igjen, og jernvinneanlegget er borte.
Kullet som ble laget i gropene, ble enten brukt til jernutvinning eller i smia på gården. I hele Ustedalen har det vært uvanlig stor aktivitet innen jernutvinning av myrmalm i vikingtid og middelalder. Besøk gjerne Fekjo-området hvis du ønsker å oppdage flere kullgroper.
De mange kullgropene og jernvinneanleggene viser at det ble produsert mer jern enn det var behov for lokalt. Råjern var sannsynligvis en viktig handelsvare for folk i Ustedalen i jernalder og middelalder.
Vis respekt for dette historiske området - bevar det for kommende generasjoner