Gamme fra Amund Johnsen på Hardangervidda
En gamme er en eldgammel jordhytte med reisverk av tre, dekket med jord og torv. Langs Rv7 på Hardangervidda finner du en gamme fra Amund Johnsen, som nå har fått nytt liv som salgsplass for suvenirer og typisk norske produkter. Ta gjerne en pause her, nyt den fantastiske utsikten over Hardangervidda, og benytt anledningen til å kjøpe suvenirer og andre typisk norske varer.
Byggemåte
Gammer forbindes gjerne med samer, men denne typen bolig har vært benyttet over hele landet siden de første menneskene kom til Norge. Byggemåten er den samme som for sameteltet lavvo, og gamma er gjerne avlang. Taket består av kvist, dekket med 4 til 5 lag med never, og utenpå dette et tykt lag med myrtorv. På toppen av alt dette ble det lagt to lag med ulike sorter mose, som ikke holdt på fuktighet, men tørket fort og ga god varmeisolasjon.
Vanligvis hadde en gamme bare ett rom, men den kunne også deles i flere. Ildstedet, som ble brukt til både varme og matlaging, var plassert midt i gamma rett på gulvet. Gulvet var dekket med et tykt lag kortkuttet bjerkeris, som holdt jordfukt og -lukt borte. Sitte- og liggeplasser var dekket med reinskinn.
Amund Johnsen
Samen Amund Johnsen var fra Hamarøy i Nordland (født 13.01.1907 - død 23.05.1970). Han drev blant annet med reindrift sammen med familien. Amund giftet seg med Ella, og de fikk til sammen seks døtre.
Da krigen startet, fungerte Amund og svigerfamilien som grenseloser for de som flyktet over grensen til Sverige, på jakt etter arbeid og frihet. Dessverre ble det trykket et bilde av Amund som grenselos i en svensk avis, noe som førte til at tyskerne raskt fikk tak i ham. Han ble arrestert, og i juli 1943 ble han sendt til Grini fangeleir, hvor han fikk fangenummer 12202. Der møtte han medfangen Sigurd Fossgård, som senere skulle spille en viktig rolle i Amunds liv.
Amund ble dømt til livsvarig fangenskap i Tyskland. Uten å vite hva han ble dømt for, ble han 30. september 1943 sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han ble værende til krigen var over. Der fikk han fangenummer 72120. Sult, mishandling, tortur og sykdom holdt på å ta livet av Amund i Sachsenhausen, men hans fysiske styrke fra reindriften hjalp ham å overleve.
Da De Hvite Bussene fra svenske Røde Kors hentet de overlevende fangene etter tyskernes kapitulasjon, var Amund avkreftet, kun skinn og bein, men i live. Han ble fraktet til Sverige, hvor han fikk komme til krefter før han reiste tilbake til Ella og jentene.
Etter krigen hadde Amund en liten reinflokk igjen, men på grunn av dårlige tider måtte han selge flokken og flytte sørover. Familien flyttet til Skurdalen på Hardangervidda, hvor Sigurd Fossgård tilbød Amund jobb som reingjeter i Dagali tamreinlag. Da tamreinlaget solgte all reinen sin i 1956, kjøpte Amund og Sigurd sin egen reinflokk. De hadde flokken på sommerbeite på Hardangervidda og vinterbeite i Jotunheimen, og drev med rein i flere år sammen. Men etter at Amund skadet seg stygt en vinter, klarte han ikke lenger å jobbe med reindrift.
Skaden førte til at Amund satset på turisme i stedet. Han bygde flere gammer på Hardangervidda og solgte samiske produkter og suvenirer om sommeren. I samarbeid med turistsjefen og hotellene på Geilo hentet Amund turister med kjørerein og sleder, kjørte dem til Ustedalsfjorden på sightseeing, kokte og serverte kaffe i en av gammene, og klarte å forsørge familien sin med dette. En av døtrene, Ingrid, overtok driften av Samegammene på slutten av 60-tallet og fortsatte salget av samiske produkter og suvenirer til turister helt frem til 2017, da hun solgte driften videre.
Madsen Design har restaurert gammene og ført driften inn i det 21. århundret, til ære for Amund Johnsen.
(Teksten om Amund Johnsen er fra Madsen Design.)
Gammer forbindes gjerne med samer, men denne typen bolig har vært benyttet over hele landet siden de første menneskene kom til Norge. Byggemåten er den samme som for sameteltet lavvo, og gamma er gjerne avlang. Taket består av kvist, dekket med 4 til 5 lag med never, og utenpå dette et tykt lag med myrtorv. På toppen av alt dette ble det lagt to lag med ulike sorter mose, som ikke holdt på fuktighet, men tørket fort og ga god varmeisolasjon.
Vanligvis hadde en gamme bare ett rom, men den kunne også deles i flere. Ildstedet, som ble brukt til både varme og matlaging, var plassert midt i gamma rett på gulvet. Gulvet var dekket med et tykt lag kortkuttet bjerkeris, som holdt jordfukt og -lukt borte. Sitte- og liggeplasser var dekket med reinskinn.
Amund Johnsen
Samen Amund Johnsen var fra Hamarøy i Nordland (født 13.01.1907 - død 23.05.1970). Han drev blant annet med reindrift sammen med familien. Amund giftet seg med Ella, og de fikk til sammen seks døtre.
Da krigen startet, fungerte Amund og svigerfamilien som grenseloser for de som flyktet over grensen til Sverige, på jakt etter arbeid og frihet. Dessverre ble det trykket et bilde av Amund som grenselos i en svensk avis, noe som førte til at tyskerne raskt fikk tak i ham. Han ble arrestert, og i juli 1943 ble han sendt til Grini fangeleir, hvor han fikk fangenummer 12202. Der møtte han medfangen Sigurd Fossgård, som senere skulle spille en viktig rolle i Amunds liv.
Amund ble dømt til livsvarig fangenskap i Tyskland. Uten å vite hva han ble dømt for, ble han 30. september 1943 sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han ble værende til krigen var over. Der fikk han fangenummer 72120. Sult, mishandling, tortur og sykdom holdt på å ta livet av Amund i Sachsenhausen, men hans fysiske styrke fra reindriften hjalp ham å overleve.
Da De Hvite Bussene fra svenske Røde Kors hentet de overlevende fangene etter tyskernes kapitulasjon, var Amund avkreftet, kun skinn og bein, men i live. Han ble fraktet til Sverige, hvor han fikk komme til krefter før han reiste tilbake til Ella og jentene.
Etter krigen hadde Amund en liten reinflokk igjen, men på grunn av dårlige tider måtte han selge flokken og flytte sørover. Familien flyttet til Skurdalen på Hardangervidda, hvor Sigurd Fossgård tilbød Amund jobb som reingjeter i Dagali tamreinlag. Da tamreinlaget solgte all reinen sin i 1956, kjøpte Amund og Sigurd sin egen reinflokk. De hadde flokken på sommerbeite på Hardangervidda og vinterbeite i Jotunheimen, og drev med rein i flere år sammen. Men etter at Amund skadet seg stygt en vinter, klarte han ikke lenger å jobbe med reindrift.
Skaden førte til at Amund satset på turisme i stedet. Han bygde flere gammer på Hardangervidda og solgte samiske produkter og suvenirer om sommeren. I samarbeid med turistsjefen og hotellene på Geilo hentet Amund turister med kjørerein og sleder, kjørte dem til Ustedalsfjorden på sightseeing, kokte og serverte kaffe i en av gammene, og klarte å forsørge familien sin med dette. En av døtrene, Ingrid, overtok driften av Samegammene på slutten av 60-tallet og fortsatte salget av samiske produkter og suvenirer til turister helt frem til 2017, da hun solgte driften videre.
Madsen Design har restaurert gammene og ført driften inn i det 21. århundret, til ære for Amund Johnsen.
(Teksten om Amund Johnsen er fra Madsen Design.)