Fekjo Kulturminnepark
I Fekjo kulturminnepark finnes det mange kulturminner fra både forhistorisk og historisk tid.
Gravhauger
Gravhaugene i området stammer fra vikingtiden. Dette vet vi fordi 10 av de om lag 20 gravhaugene ble undersøkt i 1923. Gjenstander som ble funnet i noen av haugene, var alle fra 900-tallet, altså fra vikingtiden. Blant funnene var blant annet et lite økseblad av jern, en synål og en nøkkel til et skrin. Det interessante er at de fleste av de undersøkte gravhaugene viste seg å være kvinnegraver.
Turvegen rundt Ustedalsfjorden går gjennom området, noe som gjør det lett tilgjengelig til fots.
Kullgroper
Innenfor kulturminneparken er det registrert syv kullgroper og et jernvinneanlegg. I dag er det bare noen få kullgroper igjen, og jernvinneanlegget er forsvunnet. Kullet som ble produsert i gropene, ble enten brukt til jernutvinning eller i smia på gården. I hele Ustedalen har det vært uvanlig stor aktivitet innen jernutvinning fra myrmalm i vikingtiden og middelalderen. De mange kullgropene og jernvinneanleggene vitner om at det ble produsert mer jern enn det lokale behovet tilsa. Råjern var sannsynligvis en viktig handelsvare for folk i Ustedalen i både jernalder og middelalder.
Høyløe
På Fekjo står det en gammel høyløe og et fjøs. Helt frem til for omtrent 80 år siden var det stølsdrift her. Etter slåtten ble høyet lagret i løa før det ble fraktet til gården med hest og slede på vinterføre. Et gammelt steingjerde i parken markerer trolig skillet mellom slåttemark og beitemark.
Slåttedriften og beitingen på Fekjo skapte et åpent kulturlandskap. Etter at stølsdriften opphørte, grodde området gradvis mer igjen, og en annen vegetasjonstype tok over. I kulturminneparken søker man nå å tilbakeføre området til det gamle kulturlandskapet ved å foreta årlig slått og la sauer beite i parken vår og høst.
I Fekjo kulturminnepark kan du også oppleve spennende landskapskunst.
Gravhaugene i området stammer fra vikingtiden. Dette vet vi fordi 10 av de om lag 20 gravhaugene ble undersøkt i 1923. Gjenstander som ble funnet i noen av haugene, var alle fra 900-tallet, altså fra vikingtiden. Blant funnene var blant annet et lite økseblad av jern, en synål og en nøkkel til et skrin. Det interessante er at de fleste av de undersøkte gravhaugene viste seg å være kvinnegraver.
Turvegen rundt Ustedalsfjorden går gjennom området, noe som gjør det lett tilgjengelig til fots.
Kullgroper
Innenfor kulturminneparken er det registrert syv kullgroper og et jernvinneanlegg. I dag er det bare noen få kullgroper igjen, og jernvinneanlegget er forsvunnet. Kullet som ble produsert i gropene, ble enten brukt til jernutvinning eller i smia på gården. I hele Ustedalen har det vært uvanlig stor aktivitet innen jernutvinning fra myrmalm i vikingtiden og middelalderen. De mange kullgropene og jernvinneanleggene vitner om at det ble produsert mer jern enn det lokale behovet tilsa. Råjern var sannsynligvis en viktig handelsvare for folk i Ustedalen i både jernalder og middelalder.
Høyløe
På Fekjo står det en gammel høyløe og et fjøs. Helt frem til for omtrent 80 år siden var det stølsdrift her. Etter slåtten ble høyet lagret i løa før det ble fraktet til gården med hest og slede på vinterføre. Et gammelt steingjerde i parken markerer trolig skillet mellom slåttemark og beitemark.
Slåttedriften og beitingen på Fekjo skapte et åpent kulturlandskap. Etter at stølsdriften opphørte, grodde området gradvis mer igjen, og en annen vegetasjonstype tok over. I kulturminneparken søker man nå å tilbakeføre området til det gamle kulturlandskapet ved å foreta årlig slått og la sauer beite i parken vår og høst.
I Fekjo kulturminnepark kan du også oppleve spennende landskapskunst.