Fekjo Kulturminnepark

Gravhaugene i området er fra helt tilbake til vikingtiden. I 1923 ble 10 av de om lag 20 gravhaugene ble undersøkt og det ble funnet gjenstander som alle var fra 900-tallet. Blant funnene var det blant annet et lite økseblad av jern, synål og nøkkel til et skrin. De fleste av de undersøkte gravhaugene i kulturminneparken var kvinnegraver.

Turvegen Ustedalsfjorden rundt går igjennom området slik at området er lett tilgjengelig til fots.

Kullgroper
Innenfor kulturminneparken er det registrert 7 kullgroper og et jernvinneanlegg. I dag er det bare noen få kullgroper igjen, og jernvinneanlegget er borte. Kullet som ble laget i gropene, ble enten benyttet til jernutvinning eller i smia på gården. I hele Ustedalen har det vært stor aktivitet innen jernutvinning av myrmalm i vikingtid og middelalder, og i 1946 var det blitt registrert 87 jernvinneplasser og hele 810 kullgroper mellom Geilo og Ustaoset. De mange kullgropene og jernvinneanleggene viser at det ble laget mer jern enn det var behov for lokalt. Råjern var en viktig handelsvare for folk i Ustedalen i jernalder og middelalder.

Høyløe
På Fekjo står det en gammel høyløe og et fjøs. Helt frem til for ca. 80 år siden var det stølsdrift her. Etter slåtten ble høyet lagret i løa før det ble kjørt til gards med hest og slede på vinterføre. Et gammelt steingjerde i parken er trolig et skille mellom slåttmark og beitemark.

Slåttedriften og beitingen på Fekjo førte til et åpent kulturlandskap. Etter at stølsdriften tok slutt, grodde området gradvis mer og mer igjen og en annen vegitasjonstype tok over. I kulturminneparken søker en å føre området tilbake til det gamle kulturlandskapet ved å foreta årlig slått og ved å la sauer beite i parken vår og høst.

I Fekjo kulturminnepark kan du også oppleve spennende landskapskunst.